Bare utlendinger får Wifi acess i Nord-Korea

Dette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.

Nord-Korea er dårlig i omdømme på grunn av nivået av kontroll regjeringen gjør bruke over sine borgere. DPRK er den mest ivrige tilhenger av sensur. Restriksjonene at innbyggerne må adlyde er tenkelig og flertallet av landet er ikke lov til å bruke internett.

Bare utlendinger har kvote til å bruke Pyongyang`s WiFi tilgangspunkter.

I utgangspunktet er de borgere fra Nord-Korea forpliktet til å bruke Kwangmyong, som representerer et lukket nettverk som ikke er knyttet til Internett vi alle elsker. Oppsummering, er ukontrollert kommunikasjon med den ytre verden strengt forbudt. Det sies at den nordkoreanske regjeringen-branded søkemotor er ikke praktisk for de som ser etter forbudte ting, så det er logisk at regjeringen tillater besøkende å bryte regelen. Borgere er ikke tillatt i noen omstendighet å bøye reglene!

På en DPRK orientert nettsted merket NK News, en sosialarbeider sier at det er flere WiFi-hotspots over Pyongyang tilgjengelige for tilgang kun for utlendinger. Det sies at tilgangen er gitt gjennom SIM-kort som selges kun til besøkende ved Koryolink. Så, videostrømmen og vanlig nettsurfing fungerer fint med disse tilkoblingene. Hva er ikke så klart er mengden av sensur og overvåking som følger med dette. For å være sikker, bør utlendinger unngå kontroversielle emner eller noe som kan feiltolkes.

Det viktigste spørsmålet er hvordan et SIM-kort autentiserer deg til et WiFi-aksesspunkt. Dette er ikke helt klart, men vi kan fiske gjennom noen muligheter. Noen sier de bruker Extensible Authentication Protocol (EAP) for å sørge for at du ikke er en nordkoreansk statsborger. Eller, de sannsynligvis bare bruke en tekst messaged passord som i tilfelle av nettsteder som PayPal som gir to-faktor autentisering.

Selv, etterlater systemet for gjennomføring og hvordan det fungerer, er det utrolig at det faktisk eksisterer! Med andre ord, er at regjeringen bombet med en stor mengde henvendelser fra utlendinger om internett-tilgang, noe som gjør det villig nok til å gjennomføre dette. Noen sier dette er et eksempel på hvordan begrensningene i Nord-Korea løsne dag for dag. Andre sier at turismen og internasjonale relasjoner er for viktig for DPRK så de hopper videre med løsninger for å holde sine besøkende fornøyde. Det representerer også et desperat rop om ubegrenset tilgang til internett for alle borger som må overholde den stramme regler som gjennomføres.